tirsdag 10. november 2015

Hjerte.

å for snakke seg. er det det som heter å dø uten å sovne? er det for avansert av meg å tenke på deg. når eg tenker på meg?

Viss frykten er et faktum. kan ikke føle kjærligheten. viss alt er relevant. har ikke vi mer tid.

viss troen står sterk. farer eg i blinde. mine erfaringer tilsier at det ikke skjer på ekte. Å gjøre fra før av. eg titter ut eller hele fjellet som ligger i dagen, titter ut, og inn. eg sier unnskyld og ingenting skjer. eg zoomer inn på på formen av toppen av slutten. av kroppen hennes før den evige høst klare evige. eg må skrive for å føle dette. tårene kommer til liv først under øynene og bak skinnet. så nedover skuldrene og litt ut på tastaturet. et vei skille, men eg bare går. som at vi har vert her akkurat passe lenge nok nå. Og at det ikke spiller noen rolle kor det står...i går... viss det var på ekte

Hjerte. eg forholder meg til hjerte og kjenner at du blir roligere i meg. du er en sandstorm. eg prøver å se kvinnen. det er som å se seg selv. i over 3 år har eg har eg hatt sand i glasset, støv i håret og under armene. jeg er smittet. ikke for å bare skrive om meg sjøl. eg jevner meg ut med de andre. eg er åpen og du skjærer  meg i hjerte. eg slipper deg inn og du forsyner deg av det ekte. det er på sin plass at eg må deale med restene. av tidens illusjon. av prisen av å betaler. selv med penger. viss du ikke måler verdien. fordi tiden, sa eg. når eg er svak vil eg være som alle de andre. å gå meg ut av baklengs land. å begynne på null, i hvert fall. selv minus 1 er langt innen for. når du er pluss 2 har eg allerede tatt overdose og eg kan si ka eg vil. selvfølgelig, sier du. men eg gir ikke opp. I dag er i dag og eg har ikke stått opp. eg har levd på en løgn som sluttet i går. av det lille håpet eg druknet meg i sengen med. det samme håpet som eg forsørget frokosten min med. eg var så sulten. eg spiste til enden av et bruddstykke. du sender melding men eg slipper deg ikke inn. eg svarer deg ikke. eg kan si at eg merker når du merker. at eg gjør det for å kjenne. men det er frykt, kjære. Unnskyldingene blir tynnere og tynnere kor mer eg går innom mitt hjerte. det er det at det er for kaldt nå til å sprekke. for varmt til å tro, på. rusen hjelper ikke. Og hvert fall ikke å klage. - Her er et tips: masser godt i området rundt hjerte. i tanke boblens usynlige hinne. i hullet av ozonlaget. du skjermer meg i hjerte. eg knuller deg med såret. dette skjer på ekte. hvor ærlig kan mann være før mann ender opp med å bare snakke om seg selv. hvor ensom er du før eller etter? hun har et liv foran seg. eg har et liv bak meg. alt er relevant. uten om deg. Hun

eg sender hun en melding å beskytter meg med det. det er ennå en stund til eg gjør en handling. egentlig kan eg bare sitte her. å slutte å tenke. etter hvert. fjellet roper i hensyns
løs stillhet farer livet videre, og tilbake.
eg tenker på hvem eg skal smile til på veien.
de som er der uten at de er der. men mest sannsynlig er der.
viss mann ser
Godt nok etter.

Søndagsåpent.
alt eg har gjort i helgen plager meg ikke. alt eg har gjort varer til eg skriver det ned. det har godt troll i ord og jeg er alfabetet. det kan ikke være sånn uten at du kjenner meg. Jeg er ingen alfa eller buddha. alt dette vet du fra før. Alt som vi viste fra før som vi ikke viste. I dag etter klokken 4. når hverdagen går god for livet. vi som ikke blir trøtte. men som har et mønster. når klokken er tolv er vi ferdig med å dvele. når det er mest ekte gjør vi ingenting. Og du kan si va du vil til meg. Til og med når eg ikke kan nekte,
er det en løgn.
Hjerte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar