søndag 21. juni 2015

substativ

drama

minus og pluss. langt fra Herion. Langt fra en hovedstad. mer en nok en by. mer en nok med solen som bare kommer og tildekker alt som et hvit ark. hvit er ikke en farge. eller e det svart. det begynner med det du knytter eller avslutter. Mann leiter etter ordet men mann slutter egentlig aldri å skrive å leve å tenke. befeste: eg slår det opp på google. nei. avslutte å begyn ne seg på nytt. et A4. solen slår seg løs og prikker meg i det hvite i øyet. tusen millioner svarte prikker. Lik viden av gjødsel etter den er blitt sprayet ut. og den hvite bilen på tunet. dette er 1998 og vi skal forbi dette. ungdommen og. Klar!

less than zero. men ikke minus. i følelser holder vi matematikken utenfor og gir ikke minus. Overtaket er ditt faste klamme grep rundt ditt ego. det sprekker ikke men det glipper og spretter tilbake i øyet. du ser men du har nok med å vite smerte. og puste. og ikke åpne. en strøm av små fisker skylder gjennom ditt hjerte. ingen tvil at du tapte denne. men så gjør det ikke noe. vi smiler tilbake. tusenvis av fjes. ærlige falske smil. det tar en innsats. derfor kan man ikke bare sove. eller bare ha sex. Less than zero like forever til en liten prikk. Minus gjør deg svak og vis under et teppe av svik og astrologi. eller vitenskapens svarte boks. den holder vitenskapen forsatt på å finne. i fjellene i Himmalaya

Søndag. på jakt etter hasj og Yoga og fine lår. en kylling løper på tunet. et barn skriker huden full og tilsier universet. hun spør hvor eg skal. eg sier eg skal nedover og nedover. det er langt. hun tar en sving slik jeg gjorde. slik eg viste bedre: da vi var ung var det ikke måte på. vi løper gjennom 10 stråler av luft og vann og kjærlighet. det er kaldt fordi det er varmt. det er tøft fordi vi feirer det. til slutt er alt vått og vi får pølse eller is. de voksene og men eg skal nedover og nedover.

Eg titter opp på fjellet. LivVarden. I dag gir vi liv eller vier livet til det ukjente. det er søndag og alle er sikkert mer en nok fylle syke. bøyer til blodet sprenger. knekker til sporene skifter. akselerer til farten av stille vann. eller små bekker som ligger i skyggene og visker: snart kommer ormen. snart kan du høre å føle tungen


onsdag 17. juni 2015

nytt innlegg

skriver der du var, unge mann tar en kopp kaffe mann. sitter ned blandt nattens kroppsdeler. deler er blitt forlatt. deler ligger forsatt og lever. morningen skyter, iskalde dråper i solens jord. du kan se at det vokser. selv ments du vokser opp er du litt fobi, men mest av alt glad. 1995 og det var seint og vi kom hjem. det kan ha vert det må nesten kan ha vaert den beste vinteren på lenge. sommeren er jeg for ung til å huske. den var hot.

ut av rotet:

finne nokke:

følge lyset

se

ikke

men

ikke

bare

slutt ..