under huden. der han klør med fingrene. eneste måte å forklare dette å klø med fingrene. å vente..
selv om det forventes. hun sier hun driter i det eller at hun ikke bryr seg. eg bryr meg heller ikke.
... med fingertuppene. inni huden
Utover.
hun roper om morgene. for hun er så glad for å være i livet, eg regarer med forhuden og frykter for livet. eller neste. dagens. gårsdagene. eg lukker øynene å prøver å bryte meg ned i 9 mindre deler. det er vanskligere nå. men eg blir. eg kryper ut i solen. eg røyker. eg dauer. eg grilles mange ganger i minutte. jeg svetter for det er kaldt og svetten er kald. eg sier eg skal uansett bade. for huden. for sjokke jeg lengter. det er ikke varmt nok. eller kaldt nok. det er lite så biter. eg holder luften under vann og blir masert av askøy og laksevåg. presset er åpent. under havet kan du skrike. på overflaten ser vi ut som flytende spørsmålstein.
hvordan det er å være et menneske. hvordan hun forlater meg. er vi forsatt tilstedet? som et menneske?
hun ringer meg opp igjen. eg blir i telefonene. flyet går.
før tiden, før i morgen. helt til nå.
helt til forskjellen er forskjellige.
At tiden er det mann gjorde den til.
.. .utenom tiden
i sinnet
Til vi forsvinner
er vi like gode.
Eg bruker hun som en kirke. hun kan ikke tilgi meg. til eg drikkker mine synder opp:
Dette ikke Kjærlighet, dette er min sørgelige romantiske bukt.
"Bystasjonen. "The Love Tour". Med Koffert. Med knust glass og såpe fra hoteller. Mann Kan si hun kunne sakt: barnet ser igjennom meg og så på meg. det er det eg føler. eg blir beglodd med et språk. hun kaller det filosofi. eg kaller det tysk. Hun sier rasist. eg sier eg kommer fra et annet land inni et annet land
Home: der hvor det er gress er det hjerterom. der vil eg rope. der går eg hjem å betaler med ris.
Hun tar på seg hanskene. eg tar på meg hanskene. Solen tar på seg solbriller og barnet tar på stråhatten.
jeg legger meg i graven og mediterer. denne gangen har eg ikke kontrollen på min side. eg vrir meg rundt til motsatt side. eg sovner i døden i en time. eg våkner i tanker. de kravler rundt og inni min lampe skjerm. en skrur den av. solen kommer frem og eg skal drikke meg full.
Og så gå på arbeidet.
jeg har aldri vert nede ved det treet"
her starter diktet. jeg har ikke sett bldene på treet etter solen har lagt seg ned bak det fjellet"
det er nok leng siden sist.. her starter det på nytt. det ikke trangen men det er heller ikke sangen.
det er den gyldene midel vei, bare den du kan skrive, viss du virkelig ser etter. å se blomster. og gå en liten vei, blandt røtter og tree stammer.
jeg savnewr eller blander kjennskap
"Eg husker en trang som var bra no for litt siden.
Poenge med å skrive er å være sinn skog. finne sinn skog. gi kjærlighet til dens jord. der over
under flaten er det mer. tiden helt tilbake alle gangene han falt ned. når han prøvde seg på nytt igjen.
det var tiden og dens sinnet som tok han helt tilbake igjen. dette er en røykepause.
"eg e egen klasse for meg sjøl,
de kan ikke rase kilde meg fra en annen kilde
som elven ned fjellet, -
dettet her e stup bratte,
kall det gjerne sol stråle,
eg somer ut så;
eg somer inn då,
synets det e rolig etter hvert så tiden går, nesten bare politi,
og det biler over alt då,
nei kan du glemme, "
UTover
INnOver
In
LoVE
....""
