håndskrevet i verk

ny gård
det bobler i mine årer
Ny gård: neste holde plass. plassen er opptatt. eg sitter.
det eneste som nærmer seg er dyp meditasjon. en dyp nervøsitet
Hjerte som banken
Sjelen som vet

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

eg teiner et tein flere ganger. eg holder knappen inne og teinet stopper. eg trykker på den fortere og fortere akkurat som bokstavene vi går. i går etter klokken tolv om natten i dag. reiser eller går eller drar til Jonas. skal pante 57 flasker. tar det på øyemålet. tar det med angsten. det er sikkert bare 32 bokser med øl og en stor pepsi maks flaske 2.50 flaske. for en stund siden var det mye penger i papir. den som kommer ut før du har fått pengene. the mind som bare reiser av sted. det konstante. det evige konstante. mitt fotfeste. frykten for ingenting. jomfruhinnen rundt Bergen som vi vasker. håret er tørt. jeg tenker at eg kan tenne på håret. at det er et kunst prosjekt. med de rette folkene og støtte apparatet rundt meg. apparatet er det rareste. eg har lyst å google det ennå mer. finne ut hvor tid han levde. et nytt vindu. det som ikke knuser før du knuser skjermen. sein. Man blir sein. så sein at det er for tidlig å snu.

Kjærlighet. ikke minst bak dagen i forgårs når vi rengjorde alle teinene og forsnakket oss baklengs med angst og antydninger. når vi lukker øynene er det

ihvertfall

 ikke svart hvitt lengre.

Hvertfall
Hverfall
i hvert fall

vondt

vondt
ser ut
ser ut som at eg
aldri vil gå ut igjen.

ser ut
ser ut som at eg ser
inn.

føles som det er varmt her inne. føles som den samme luften har forvillet seg inn.
føles som det er sånn. at det blir slik no fremover. det blir sikkert ikke sol i morgen men det er for drøyt å tenke på. neste dag skriver eg. sjokke er forsatt ikke et faktum. noen tar på og av sirenen. han forblir i bilen. det er et tanke kjør. han vasker tankene slik han vasker politi bilen. med såpe.

livet er slik du trodde det kom til å bli. bare mye verre. det er det som er så flott med å overleve. å sitte pris på øyeblikket.

utdrag

fra pusten. - kan ikke bare alle sammen holde kjeft. vi snakker ikke om pusten. vi snakker om livet i døden. det er det det føles som uten om. innvendig forsagret av seg selv. selv den minste ting teller. det vet du at ingen skal behøve å forstå. - va sier du no sier du i munnen min. er det mine øyne? eg sier ikke eg spør i tegnene. min mor er ikke til og forstå eller vi møtes som ville hester på ville sletter og savner, å savner, hjemme. det mest ukjente for oss begge, er der vi bor. hjemme hos hun.

å flytte.

julefortellingen

vi hopper rundt som kråker. øynene våre er et kompass. et slag i tryne fra virkeligheten. det er bare til å gå eller gro fast. til en plass før no. eg vasker min plass. et sted der jeg bor. jeg skal gå på freetax. jeg må være ren. eg skrev redd. eg tok det vekk. mann kan ikke være redd. dette er en julefortelling. eg slags forlengelse av høst. av trøst og alt det vakre vi skal sitte igjen med. dette er dag 1 i speile. eg smøre meg inn så det ikke sprer seg. endelig er høst i helvete ferdig.

tanke kjør

min bror sier at jeg er et fjell. han er ikke min ekte bror

tenker på min mor. har lyst til å slutte å tenke. å føle å la være på orgentlig.

vi teiner et kart eller klokke. alle er egentlig blakke så nå teller det ganske bra ellers ikke det bra for nokke.

klarer ikke slutte å tenke
å skrive.
det er helt perfekt at kirke klokken slår onsdag kl 11.29. at løgnen pågår. det letter ikke meg.
det slår meg at eg er heldig. at eg må jobbe. å do the actuell work. eg utsetter klokken 10 minutter.
det er såpe bobobler på gulvet på vei inn til rommet eller badet. den ene går til høyre den andre går til venstre. det er slik eg bor. min mor og min far bor rett frem. de er ikke tilstedet her og nå.

den totale tiliten er ikke den totale summen. summen går ikke opp nå for tiden. nå for tiden er det et langt tanke mønster. eller et skarpt sverd. slik har det alltid vært i andre eller alle land. de spiller ingen rolle. nå tiden fanger deg. viss du vet ka det e. viss du tørr å føle det. viss du klarer å motstå det. noen begynner med beina. noen med hodet. men noen angriper synet. du blir trøtt. du merker det når vi er til stedet.

vil sove igjen. er ikke deprimert. det er ikke det det kalles nå fortiden. du kan si vi lager manuset nå. du kan si at vi bor sammen. så ekte kan det være. at vi må gi etter for hverandre. å ta hverandre orgentlig i hendene. det å se på hverandre.

utsetter 10 minutter. det beste er vist å gjøre ingenting. likevel. . :

utsetter ..

0m 10 minutter er det 30 årsiden medisinen sluttet å virke.
om 2 minutter skjer det. at eg begynner å våkne begynner på noe begynner å rydde.
eg tenker på min søster du tenker på alle vi må tenke på oss selv eg skal tenke på meg selv aka?

en slutter å puste å luften blir tom eller tommere på en eller annne måte. luften er varm. luften er sein. på denne tiden står alt helt stille og du trenger ikke engang å meditere for å våkne.

(føler meg som den lateste. ligger å føler. begynne å rydde.)