fra pusten. - kan ikke bare alle sammen holde kjeft. vi snakker ikke om pusten. vi snakker om livet i døden. det er det det føles som uten om. innvendig forsagret av seg selv. selv den minste ting teller. det vet du at ingen skal behøve å forstå. - va sier du no sier du i munnen min. er det mine øyne? eg sier ikke eg spør i tegnene. min mor er ikke til og forstå eller vi møtes som ville hester på ville sletter og savner, å savner, hjemme. det mest ukjente for oss begge, er der vi bor. hjemme hos hun.
å flytte.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar